Rasestandard for Rottweiler

RASEBESKRIVELSE FOR ROTTWEILER

Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland

Bruksområde: Selskaps-, service og tjenestehund

Historie: Anses som en av de eldste hunderasene og går tilbake til romertiden hvor de ble holdt som gjeter-og drivende hunder. De fulgte de romerske legionene over Alpene, og beskyttet folk og drev kveget. I området Rottweil møtte de og parret seg med innfødte hunder. Hovedoppgaven til Rottweileren ble nå å drive og vokte flokker med kveg samt forsvare sin eier og hans eiendom. Rasen fikk navn fra den gamle, frie byen Rottweil og ble kjent som Rottweils slakterhund. Slakterne oppdrettet disse hundene kun for deres nytte. Etterhvert utviklet det som var en førsteklasses vakt-og drivende hund seg til også å bli brukt som trekkhund. Da ulike raser ble tatt i bruk som politihunder i begynnelsen av det 20.århundre var rottweileren blant dem som ble testet. Det ble fortklart at rasen var særdeles godt egnet til oppgaven og ble derfor godkjent som politihunder i 1910. Oppdrettere sikter på å få fram en hund med rikelig styrke, sort pels med klare, rike tantegninger og hvis kraftfulle ytre ikke mangler edelhet og som erusedvanlig godt egnet som selskaps, service-, rednings-og tjenestehund.

Helhetsinntrykk: Middelsstor til stor, tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.

Viktige proporsjoner: Kroppens lengd, målt fra brystbenet til sittebensknuten, skal ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15%.

Temperament: Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet overfor omverden, men er på samme tid avbalansert.

Hode:

Skalle: Middels lang, middels bred mellom ørene, moderat velvet sett fra siden. Nakkenølengodt utviklet, uten å være sterkt fremtredende.

Stopp: Relativt markant, uten for dyp pannefure.

Nesebrusk: Godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store nesebor. Alltid sort.

Snuteparti: Snuten skal verken virke lang eller kort i forhold til skallen. Forholdet skalle:snuteparti = 1:1,5. Rett neserygg, bredt ansatt og gradvis avsmalnende.

Lepper: Sorte, stramme lepper og stramme munnviker. Mørkest mulig gommer.

Kjever/tenner: Kraftig, bred over- og underkjeve. Sterkt og fullstendig bitt. Saksebitt.

Kinn: Markerte kinnben.

Øyne: Middelsstore, mandelformede. Dypbrun farge. Godt tilliggende øyenlokk.

Ører: Middelsstore, hengende, trekantede, bredt plassert og høyt ansatt. Skallen fremtrer bredere med godt anlagte, fremoverstilte ører.

Hals: Kraftig, passe lang, muskuløs med lett velvet nakke. Tørr, uten halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette og ikke trangstilte sett forfra. Underarmene rette sett fra siden. Skulderbladenes vinkel mot horisontalplanet ca. 45 grader.

Skulder: Godt tilbakelagt.

Overarm: Godt tilliggende.

Underarm: Kraftig utviklet og muskuløs.

Mellomhånd: Lett fjærende, kraftig, ikke steil.

Poter: Runde, godt sluttede og velvede. Harde tredeputer, korte, sorte og sterke negler.

Kropp:

Overlinje: Rett, kraftig og stram.

Lend: Kort, kraftig og dypt.

Kryss: Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende.

Bryst: Rommelig, bredt og dypt (ca. 50% av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje/buk: Ikke opptrukket buk.

Hale: Naturlig bares den vannrett i forlengelse av rygglinjen, men når den er oppmerksom, opphisset eller i bevegelse kan den bæres oppover i en myk bue. I ro bæres den hengende. Hengende når den omtrent til hasen eller noe lengre.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Sett bakfra rette og ikke trangstilte. I fri stand er baklemmenes vinkler stumpe.

Lår: Moderat langt, bredt og meget muskuløst.

Underlår: Langt, kraftig og utpreget muskuløst, senet.

Haser: Kraftige, godt vinklede, ikke steile.

Poter: Noe lenger enn forlemmenes, like godt sluttede, velvede med sterke tær.

Bevegelser: Rottweileren er en traver. Fast og relativt stabil rygg.
Harmoniske, stabile, kraftfulle og frie bevegelser med god skrittlengde.

Hud: Hodehud: Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker.

Pels:

Hårlag: Består av dekkpels og underull. Middels langt, grovt, tett og fast tilliggende dekkhår; underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene. På bakbena er pelsen noe lengre.

Farge: Sort med godt avgrensede tegninger av mettet, rødbrun farge på kinn, snute, halsens underside, bryst og ben, så vel som over øynene og rundt anus.

Størrelse:

Mankehøyde: Hannhunder: 61 – 68 cm

61 – 62 cm = liten, 63 – 64 cm = middels stor, 65 – 66 cm = stor = korrekt størrelse, 68 – 68 cm = meget stor

Tisper: 56 – 63 cm

56 – 57 cm = liten, 57 – 59 cm = middelsstor, 60 – 61 cm = stor = korrekt størrelse, 62 – 63 cm = meget stor

Vekt: Hannhunder: 50 kg, Tisper: ca. 42 kg

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på hundens helse og velferd, samt dens evne til å utføre sitt tradisjonelle arbeid.

Helhet: Lett, luftig, høybent, dårlig benstamme og muskler. Hode: Jakthundhode, smalt, lett, for kort, for langt, plumpt, flat skalle (manglende eller for lite stopp eller for markert stopp) For dyp pannefure. Snuteparti: Langt eller spisst snuteparti, for kort snuteparti (mindre enn 40% av hodelengden er for kort) hareskår, konkav eller konveks neserygg, avfallendeneserygg, lys eller flekket nesebrusk. Lepper: Hengende, rosafargede eller flekkete, åpen munnvik. Kjever: smal underkjeve Tenner: Tangbitt. Molarene i underkjeven står ikke på rad Kinn: Sterkt utposede kinn. Øyne: Lyse, dyptliggende, for utstående eller runde. Slappe øyenlokk Ører: Ansatt for lavt eller høyt, Tunge, lange, slappe, tilbakelagte eller framadrettede, ulikt bårne ører. Hals: for lang og tynn, dårlig muskulatur, halshud. Kropp: for lang, for kort, smal. Rygg: For lang, svak eller nedsenket, karper. Kryss: Avfallende, for kort, for rett eller for langt. Bryst:Flat brystkasse, tønneformet, innsnørt Hale: For høyt eller lavt ansatt Front: Smal, krokete, ikke parallelle forbein. Steil skulder, manglende albuetilslutning. For lang, for kort eller steil overarm, svak eller steil mellomhånd, sprikende poter, for flate eller for velvede tær, dårlige tær, lyse negler. Bakpart: Flate lår, hasetrang, kuhaset, hjulbent, for mye eller for lite vinkler, sporer. Hud: Rynket hodehud Pels: Myk, for kort eller for lang, krøllet, manglende underull. Farge: Misfarget, uklare avgrensinger, for utviskede tegninger.

Alvorlige feil:

Helhet: molossertype, tung Hud: Kraftig rynket på hodet, kraftige rynker på panne, snuteparti og kinn, mye løs halshud. Bevegelser: Tunge steg i trav

 

Diskvalifiserende feil:

•Aggressiv eller for sky

•Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter

•Adferd: Engstelig, sky, feig, skuddredd, ondskapsfull, overdrevent mistenksom, nervøs.

•Helhet: Manglende kjønnspreg

•Tenner og bitt: over-eller underbitt, kryssbitt, manglende fortann, hjørnetann, premolar eller molar.

•Øyne: Entropion, ektropion, gule øyne, øyne av ulik farge

•Hale: haleknekk, ringlet hale, hale båret for mye til siden, naturlig stumphale.

•Pels: utpreget lang eller bølget pels

•Farge: Hunder som ikke har rottweilerens typiske sorte grunnfarge i kombinasjon med korrekt plasserte brune tegninger. Hvite flekker.

 

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende standard 28.07.2018