RASEBESKRIVELSE FOR ROTTWEILER

Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland

Bruksområde: Selskaps-, service og tjenestehund

Historie: Anses som en av de eldste hunderasene og går tilbake til romertiden hvor de ble holdt som gjeter-og drivende hunder. De fulgte de romerske legionene over Alpene, og beskyttet folk og drev kveget. I området Rottweil møtte de og parret seg med innfødte hunder. Hovedoppgaven til Rottweileren ble nå å drive og vokte flokker med kveg samt forsvare sin eier og hans eiendom. Rasen fikk navn fra den gamle, frie byen Rottweil og ble kjent som Rottweils slakterhund. Slakterne oppdrettet disse hundene kun for deres nytte. Etterhvert utviklet det som var en førsteklasses vakt-og drivende hund seg til også å bli brukt som trekkhund. Da ulike raser ble tatt i bruk som politihunder i begynnelsen av det 20.århundre var rottweileren blant dem som ble testet. Det ble fortklart at rasen var særdeles godt egnet til oppgaven og ble derfor godkjent som politihunder i 1910. Oppdrettere sikter på å få fram en hund med rikelig styrke, sort pels med klare, rike tantegninger og hvis kraftfulle ytre ikke mangler edelhet og som erusedvanlig godt egnet som selskaps, service-, rednings-og tjenestehund.

Helhetsinntrykk: Middelsstor til stor, tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.

Viktige proporsjoner: Kroppens lengd, målt fra brystbenet til sittebensknuten, skal ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15%.

Temperament: Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet overfor omverden, men er på samme tid avbalansert.

Hode:

Skalle: Middels lang, middels bred mellom ørene, moderat velvet sett fra siden. Nakkenølengodt utviklet, uten å være sterkt fremtredende.

Stopp: Relativt markant, uten for dyp pannefure.

Nesebrusk: Godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store nesebor. Alltid sort.

Snuteparti: Snuten skal verken virke lang eller kort i forhold til skallen. Forholdet skalle:snuteparti = 1:1,5. Rett neserygg, bredt ansatt og gradvis avsmalnende.

Lepper: Sorte, stramme lepper og stramme munnviker. Mørkest mulig gommer.

Kjever/tenner: Kraftig, bred over- og underkjeve. Sterkt og fullstendig bitt. Saksebitt.

Kinn: Markerte kinnben.

Øyne: Middelsstore, mandelformede. Dypbrun farge. Godt tilliggende øyenlokk.

Ører: Middelsstore, hengende, trekantede, bredt plassert og høyt ansatt. Skallen fremtrer bredere med godt anlagte, fremoverstilte ører.

Hals: Kraftig, passe lang, muskuløs med lett velvet nakke. Tørr, uten halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette og ikke trangstilte sett forfra. Underarmene rette sett fra siden. Skulderbladenes vinkel mot horisontalplanet ca. 45 grader.

Skulder: Godt tilbakelagt.

Overarm: Godt tilliggende.

Underarm: Kraftig utviklet og muskuløs.

Mellomhånd: Lett fjærende, kraftig, ikke steil.

Poter: Runde, godt sluttede og velvede. Harde tredeputer, korte, sorte og sterke negler.

Kropp:

Overlinje: Rett, kraftig og stram.

Lend: Kort, kraftig og dypt.

Kryss: Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende.

Bryst: Rommelig, bredt og dypt (ca. 50% av skulderhøyden), med godt utviklet forbryst og godt velvede ribben.

Underlinje/buk: Ikke opptrukket buk.

Hale: Naturlig bares den vannrett i forlengelse av rygglinjen, men når den er oppmerksom, opphisset eller i bevegelse kan den bæres oppover i en myk bue. I ro bæres den hengende. Hengende når den omtrent til hasen eller noe lengre.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Sett bakfra rette og ikke trangstilte. I fri stand er baklemmenes vinkler stumpe.

Lår: Moderat langt, bredt og meget muskuløst.

Underlår: Langt, kraftig og utpreget muskuløst, senet.

Haser: Kraftige, godt vinklede, ikke steile.

Poter: Noe lenger enn forlemmenes, like godt sluttede, velvede med sterke tær.

Bevegelser: Rottweileren er en traver. Fast og relativt stabil rygg.
Harmoniske, stabile, kraftfulle og frie bevegelser med god skrittlengde.

Hud: Hodehud: Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker.

Pels:

Hårlag: Består av dekkpels og underull. Middels langt, grovt, tett og fast tilliggende dekkhår; underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene. På bakbena er pelsen noe lengre.

Farge: Sort med godt avgrensede tegninger av mettet, rødbrun farge på kinn, snute, halsens underside, bryst og ben, så vel som over øynene og rundt anus.

Størrelse:

Mankehøyde: Hannhunder: 61 – 68 cm

61 – 62 cm = liten, 63 – 64 cm = middels stor, 65 – 66 cm = stor = korrekt størrelse, 68 – 68 cm = meget stor

Tisper: 56 – 63 cm

56 – 57 cm = liten, 57 – 59 cm = middelsstor, 60 – 61 cm = stor = korrekt størrelse, 62 – 63 cm = meget stor

Vekt: Hannhunder: 50 kg, Tisper: ca. 42 kg

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er og effekten på hundens helse og velferd, samt dens evne til å utføre sitt tradisjonelle arbeid.

Helhet: Lett, luftig, høybent, dårlig benstamme og muskler. Hode: Jakthundhode, smalt, lett, for kort, for langt, plumpt, flat skalle (manglende eller for lite stopp eller for markert stopp) For dyp pannefure. Snuteparti: Langt eller spisst snuteparti, for kort snuteparti (mindre enn 40% av hodelengden er for kort) hareskår, konkav eller konveks neserygg, avfallendeneserygg, lys eller flekket nesebrusk. Lepper: Hengende, rosafargede eller flekkete, åpen munnvik. Kjever: smal underkjeve Tenner: Tangbitt. Molarene i underkjeven står ikke på rad Kinn: Sterkt utposede kinn. Øyne: Lyse, dyptliggende, for utstående eller runde. Slappe øyenlokk Ører: Ansatt for lavt eller høyt, Tunge, lange, slappe, tilbakelagte eller framadrettede, ulikt bårne ører. Hals: for lang og tynn, dårlig muskulatur, halshud. Kropp: for lang, for kort, smal. Rygg: For lang, svak eller nedsenket, karper. Kryss: Avfallende, for kort, for rett eller for langt. Bryst:Flat brystkasse, tønneformet, innsnørt Hale: For høyt eller lavt ansatt Front: Smal, krokete, ikke parallelle forbein. Steil skulder, manglende albuetilslutning. For lang, for kort eller steil overarm, svak eller steil mellomhånd, sprikende poter, for flate eller for velvede tær, dårlige tær, lyse negler. Bakpart: Flate lår, hasetrang, kuhaset, hjulbent, for mye eller for lite vinkler, sporer. Hud: Rynket hodehud Pels: Myk, for kort eller for lang, krøllet, manglende underull. Farge: Misfarget, uklare avgrensinger, for utviskede tegninger.

Alvorlige feil:Helhet: molossertype, tung Hud: Kraftig rynket på hodet, kraftige rynker på panne, snuteparti og kinn, mye løs halshud. Bevegelser: Tunge steg i trav

Diskvalifiserende feil:

•Aggressiv eller for sky

•Tydelige tegn på fysiske eller psykiske defekter

•Adferd: Engstelig, sky, feig, skuddredd, ondskapsfull, overdrevent mistenksom, nervøs.

•Helhet: Manglende kjønnspreg

•Tenner og bitt: over-eller underbitt, kryssbitt, manglende fortann, hjørnetann, premolar eller molar.

•Øyne: Entropion, ektropion, gule øyne, øyne av ulik farge

•Hale: haleknekk, ringlet hale, hale båret for mye til siden, naturlig stumphale.

•Pels: utpreget lang eller bølget pels

•Farge: Hunder som ikke har rottweilerens typiske sorte grunnfarge i kombinasjon med korrekt plasserte brune tegninger. Hvite flekker.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende standard 28.07.2018

Rottweilerns historikk (veldig kort versjon)

Romerne holdt molosserne som vakt- og drivehund. Hundene fulgte de romerske legionene over Alpene, og de ble brukt til å beskytte mennesker og å drive kveget. En del av hundene ble igjen på de stedene som romerne dro forbi, og de blandet seg med lokale gjeterhundraser. Rottweileren er en av rasene som har sitt opphav i den beskrevne situasjonen. I det sydlige Tyskland ble byen Rottweil opphavet til navnet på «vår» rase. Det er en kvegdriverhund, og ble hovedsakelig brukt til det opprinnelig. Mange slaktere hadde Rottweilere til å dra vogner og beskytte omsetningen på markedet, den har dermed også blitt kjent som «slakterhund» (metzgerhund von Rottweil). Slakteren la pengene i en pung som hang i halsbåndet til hunden, og der lå de trygt. Fra Tyskland spredte denne brukshunden seg i Europa.

Med fremføringen av jernbanen på 1800-tallet falt behovet for drivhunder for kveg bort, og antallet Rottweilere sank kraftig. Men mange brukte rottweilerens beskyttelsesinstinkt til å vokte hus og hjem. Et møte med en rottweiler på med 40-50 kg muskler som vokter sitt hjem kan det være en spennende opplevelse dersom du ikke har noe der å gjøre. I begynnelsen av det 20. århundre ble den «gjenoppdaget» da politi og forsvar søkte hunderaser for tjenestebruk. Rottweilerens egenskaper som fryktløs, men mentalt stødig, vakthund passet deres behov godt. At den har et av hundeverdens kraftigste bitt var ikke noen bakdel for forsvar og politi. Rottweileren ble offisielt anerkjent som politihund i 1910. Her ligger nok noe av årsaken til at mange har et bildet av rottweileren som en skummel hund.

Rottweilerens egenskaper

Rottweilerens utseende gir inntrykk av styrke, smidighet og utholdenhet. Dens
opptreden er selvsikker og nervefast, og den reagerer med stor oppmerksomhet
ovenfor omverdenen. Et stabilt lynne og høy arbeidsvilje beskriver normalt rottweilerne.

Rottweileren tilhører gruppe 2 (Pinscher, schnauzer, mollosser-sennenhunder)
og brukes i dag foruten som familiehund også av politi og sivile som tjenestehund,
redningshund, trekkhund, vakthund, terapihund, samt til konkurranser som bygger på dens arbeidsegenskaper. Rottweileren er også representert på de fleste utstillinger. Rasen fungerer fint i en familie, men den bør definitivt ha en «jobb» ut over å ligge på sofaen. Det er en brukshund!

Norsk Rottweilerklubbs Avlskriterier

Oppdatert etter generalforsamling 10. mars 2024

Avlskriteriene til NRK er basert på NKK’s etiske grunnregler for avl og oppdrett.

§1. Hunder som skal brukes i avl, skal være mentalt friske og fysisk sunne.

§2. Følgende kriterier skal være oppnådd for hunder som skal benyttes i avl:

1. HD/AD fri, avlest av NKK eller samarbeidende klubb innen FCI. Dersom en av hundene
som skal parres har AD svak grad (1), skal partneren være fri (0).

2. Det er ønskelig at hund som skal gå i avl skal øyelyses. Diagnose kommer frem på
klubbens valpeliste og hannhundliste. Dersom hunden ikke er øyenlyst kommenteres dette.

3. Hunder med diskvalifiserende bittfeil og tannmangel skal ikke avles på.

4. Utstilt på offisiell utstilling, anerkjent av NKK eller annen samarbeidende klubb tilknyttet
FCI. Tispen må ha oppnådd minimum Exc i åpen klasse eller bruksklasse etter fylte 2 år.
Hannhunden må ha Exc i åpen klasse eller bruksklasse etter fylte to år, fra to forskjellige
dommere (AR kan gi dispensasjon fra krav under denne bokstav etter mottak av skriftlig
begrunnet søknad).

5. Godkjent FA og/eller Mentalhund-beskrivning (MH). MH uten diskvalifiserende feil ihht til
punkt 5 i avlskriterier. Godkjent ZTP i henhold til ADRKs regelverk eller godkjent
MT(Korning) ansees som tilfredsstillende.
Diskvalifiserende feil med MH er:
* Moment 1A: Kontakt hilsning – rute 1 og 2.
* Moment 1C: Kontakt, håndtering – rute 1.
* Moment 6d: Overrasking, gjenstående redsel – rute 5.
* Moment 7b: Lyd følsomhet, nysgjerrighet – rute 1.
* Moment 7c: Lyd følsomhet, gjenstående redsel – rute 5.
* Moment: Skudd – rute 4 og 5.

6. Skal ikke være nærmere beslektet enn søskenbarn. Innavlsgraden for søskenbarn får ikke
overstige 6,25 %.

7. Minst ett av foreldredyrene skal være testet fri for JLPP via dokumentert DNA test hos et
NKK- godkjent laboratorium. Er avlsdyret etter foreldre som begge er testet fri for JLPP via
dokumentert DNA test hos et NKK- godkjent laboratorium, holder det å sende inn
dokumentasjon på dette.
Unntaket er om foreldredyret har DNA status «fri pga avstamning» i DogWeb eller tilsvarende
database i et annet NKU land (dvs. Sverige, Finland, Danmark eller Island).
Det er de som har et kull som ønskes registrert på klubbens valpeliste, som har ansvar for å
fremlegge kvalitetssikret dokumentasjon.

§3. Hunder som benyttes i avl, bør være:
1. Etter hunder som oppfyller NRKs avlskriterier

2. Fra kull hvor forekomst av HD og AD ikke er større enn gjennomsnittet for rasen, ikke
fotograferte hunder eldre enn 20 mnd. gis positiv HD og AD diagnose.

3. Testet for LEMP med dokumentert DNA test. Det bør tilstrebes at ett av foreldredyrene er
testet fri.

4. Testet for NAD med dokumentert DNA test. Det bør tilstrebes at ett av foreldredyrene er
testet fri.

§4. Hunder som skal benyttes i avl skal være fylt 24 måneder.

§5. Det kan hyppigst påsettes valper hver annen løpetid, dog slik at valpingsintervallet blir
tilnærmet lik 12 mnd.

§6. Antall kull på en tispe bør begrenses til 4, og ikke etter fylte 8 år.

§7. Et hanndyr bør begrenses i bruk inntil 30 avkom frem til minimum 50% av avkommene er
HD/AD diagnostisert. Hannhunden bør kun brukes videre dersom avkommene er bedre eller
lik snittet av rasen.

§8. Hannhunder som har nedfrosset sæd på NKK’s sædbank, og som ved
nedfrysningstidspunktet oppfyller NRKs avlskriterier, har etter sin død rett til å stå på
hannhund-listen selv om avlskriteriene er endret.

OBS!!!
DISPENSASJONERI HENHOLD TIL §2 ledd 4 SKAL VÆRE INNHENTET FØR PARRING
og grunnen til dispensasjonen vil bli gjengitt på klubbens valpelister.
For å stå på klubbens valpeliste må oppdretter sende melding til avlsrådet om:

1. Kombinasjon, dato for parring.
2. Dokumentasjon på helse- og utstillingsresultat og mentaltest, dersom dette ikke finnes på
dogweb. Dokumentasjon titler godkjent av FCI samarbeidende klubb, dersom disse ikke
ligger inne på dogweb.
3. Dato for valping (eller termin dersom valpene ikke er født), antall og kjønn.
4. Oppdretters kontaktinformasjon.
5. Bilde av foreldreyrene dersom dette skal legges på klubbens hjemmeside (et bilde av
hver).
-Kombinasjoner settes først inn på siden når parringen er gjennomført.
For å stå på hannhundlista må hannhundeier sende melding til avlsrådet om:
1. Hundens navn og registreringsnummer.
2. Dokumentasjon på helse- og utstillingsresultat og mentaltest, dersom dette ikke finnes på
dogweb. Dokumentasjon titler godkjent av FCI samarbeidende klubb, dersom disse ikke
ligger inne på dogweb. OBS! Hannhunder må være testet for JLPP.
3. Hannhundeiers kontaktinformasjon.
4. Bilde av hunden.

For å stå på klubbens valpeliste må oppdretter sende melding til avlsrådet om:

1. Kombinasjon, dato for parring.
2. Dokumentasjon på helse- og utstillingsresultat og mentaltest, dersom dette ikke finnes på dogweb. Dokumentasjon titler godkjent av FCI samarbeidende klubb, dersom disse ikke ligger inne på dogweb.
3. Dato for valping (eller termin dersom valpene ikke er født), antall og kjønn.
4. Oppdretters kontaktinformasjon.
5. Bilde av foreldredyrene dersom dette skal legges på klubbens hjemmeside (et bilde av hver).
-Kombinasjoner settes først inn på siden når parringen er gjennomført.

Det er viktig at oppdrettere og de med avlshunder tester sine hunder for JLPP. Dette er en autosomalt recissiv, arvelig sykdom som ikke lar seg helbrede. Sykdommen oppdages oftest rundt 3 mnd alder. Affiserte hunder har vanskelig for å puste ved fysisk anstrengelse eller oppspilthet. Hunden kan hoste når den spiser eller drikker, og lyden av bjeffingen forandres. Videre vil hunden få svakhet og dårlig koordingering i bakbena, og etterhvert vil også forbena affiseres. De kan ha vansker med å svelge, noe som kan føre til kvelning eller lungebetennelse. Sykdommsforløpet strekker seg kun over et par måneder før hunden dør.

Siden sykdommen arves autosomalt recessivt kan kun hunder etter to bærere få sykdommen. Norsk rottweierklubb oppfordrer derfor sine oppdrettere til å teste avlsdyr for JLPP. Dette gjøres hos en veterinær hvor man enten tar en blodprøve eller svaber test (spytt). Prøven sendes til laboratorium hvor man får svar hvorvidt hunden er fri eller bærer.

Norsk Rottweilerklubbs avlskriterier §7 Minst ett av foreldredyrene skal være testet fri for JLPP via test hos veterinær med dokumentert DNA test, om begge avlsdyr er etter foreldre som er testet for JLPP med godkjent DNA test så holder det og sende in gyldig dokumentasjon på dette for å stå på klubbens lister.

NKK registrerer prøvesvar i dogweb,  MER INFORMASJON HER

Mer informasjon og linker til labratoriene som fremkaller prøvene 
LABOKIN
OFA
ADRK (engelsk pdf)

Bildet viser hvordan JLPP spres videre.

NKK godkjente rottweilerklubbens RAS 2/12-2014. Dokumentet kan leses på denne linken: RAS for Rottweilere V1.2.1

For en videre utvikling av rasen er det nødvendig at alle gode krefter bidrar til å fortsette arbeidet fremover. Strategien og dokumentet vil bli periodisk revidert for å justere kursen fremover.

Informasjon om RAS

NKK har et avlsrelatertprosjekt kalt Rasespesifikk Avslstrategi (RAS). Raseklubbene skal innen 1/1-2014 beskrive rasens historiske bakgrunn og utvikling, dagens situasjon, kortsiktige og langsiktige mål, samt beskrive en strategi for å nå målene. NKK’s instrukser til raseklubbene finnes på deres nettsider.

NKK har utarbeidet en veiledning for raseklubbene i forbindelse med RAS. Stikkord er: Gjør det enkelt, gjør det operasjonelt. Det er bedre med et enkelt system som faktisk fungerer, enn et komplisert system som ikke fungerer. Det nevnes særlig at matadoravl og linjeavl bør unngås.

NKK har lagt ut informasjon om hvordan innavlsgraden beregnes på en 5 generasjoners stamtavle. Beregningen vil finnes på Dogweb.

Informasjon om beregning av HD-indeks på hundene finnes også på NKK’s sider.

Norsk Rottweilerklubb har jobbet hardt for at forslaget som ble vedtatt på GF 2015 om kjent mentalstatus på foreldre for å stambokføre valper skulle godkjennes hos NKK. Nå har Hovedstyret vedtatt at et slikt karv blir innført f.o.m. 1.1.2019.

Fra referat Hovedstyremøte nr. 1/17,onsdag 01. februar 2017, kl. 17.00:

Vedtak fra NKK